Historien om domenenavnet

Du skriver dem hver dag uten å tenke over det: weboke.nl, wikipedia.org, google.com. Men hvor kommer egentlig et domenenavn fra? Hvem fant på at datamaskiner skulle ha et navn, hvilken endelse kom først, og hvilket domenenavn var nummer én i hele verden? I denne artikkelen tar vi deg med fra en telefon på et skrivebord i California til dagens over 400 millioner domenenavn. Underveis møter vi en ølbrikke, en datamaskin på størrelse med et kjøleskap og en nederlender som registrerte ti tusen domenenavn for hånd.

Før domenenavnet: én liste for hele internett

På 1970-tallet fantes ikke internett ennå. Det fantes ARPANET, et nettverk av noen dusin datamaskiner hos universiteter og det amerikanske forsvarsdepartementet. Hver datamaskin hadde et nummer, og siden ingen klarer å huske nummer, fikk de også et navn. Navnene stod i én tekstfil: HOSTS.TXT.

Filen ble vedlikeholdt av Elizabeth «Jake» Feinler og teamet hennes ved Network Information Center hos SRI i California. Ville du koble til en ny datamaskin eller endre et navn? Da ringte du NIC i kontortiden, og Jake eller en kollega la det inn. Deretter måtte hver datamaskin på nettverket laste ned hele filen på nytt. Så lenge det var noen hundre datamaskiner, gikk det fint. Rundt 1983 var det så mange datamaskiner at filen endret seg nesten daglig, navn kolliderte med hverandre, og bare nedlastingen spiste opp en god del av nettverkstrafikken.

1983: Paul Mockapetris tegner et tre

Løsningen kom fra Paul Mockapetris, en forsker ved University of Southern California. I november 1983 beskrev han Domain Name System i to dokumenter, RFC 882 og RFC 883. Kollegaen hans Jon Postel, som holdt orden på nummer og navn på internett, hadde bedt ham om å smi sammen fem konkurrerende forslag til ett system.

Ideen til Mockapetris er egentlig veldig enkel: i stedet for én liste som alle må vedlikeholde, lager du et tre. Øverst står roten, under den endelsene, og under hver endelse navnene. Hver gren har ansvar for sin egen del. Sammenlign det med en postadresse: landet vet hvilken by, byen vet hvilken gate, gaten vet hvilket hus. Ingen trenger å kjenne alle adressene i verden, og likevel kommer posten frem. Det systemet bruker vi fortsatt i dag, med milliarder av oppslag per dag. Bare SIDN, som forvalter .nl, besvarer rundt fire milliarder per dag.

Et år senere skrev fire studenter i Berkeley den første programvaren som faktisk fikk systemet til å virke, BIND. En senere versjon av den kjører fortsatt i dag på en stor del av alle nameservere i verden.

1. januar 1985: de første endelsene

Hvilken endelse kom så først? Det er uavgjort. Den 1. januar 1985 ble de sju første endelsene lansert samtidig: .com, .net, .org, .edu, .gov, .mil og .arpa. Navnene var fastsatt et år tidligere i RFC 920 og var funnet på av teamet til Jake Feinler: .com for bedrifter (commercial), .org for organisasjoner, .edu for universiteter, .gov for amerikanske myndigheter, .mil for militæret. Det var 1985, og internett var fortsatt så amerikansk at ingen syntes det var rart at «myndighetene» rett og slett betydde de amerikanske myndighetene.

Først i november 1988 kom en åttende, .int, etter ønske fra NATO. Deretter ble det stille i tolv år.

15. mars 1985: symbolics.com, det aller første

Og så spørsmålet alle vil ha svar på: hvilket domenenavn var det aller første? Det er symbolics.com, registrert 15. mars 1985 av Symbolics, et selskap fra Cambridge i Massachusetts. Symbolics bygde såkalte Lisp-maskiner, datamaskiner for forskere innen kunstig intelligens. En slik maskin var omtrent like stor som et kjøleskap. En morsom detalj: datamaskinene deres laget animasjonene til et par Star Trek-filmer, og selskapet nevnes i romanen Jurassic Park.

Hvor spesielt det var, ser du på tempoet etterpå. I hele 1985 ble det registrert bare seks .com-domenenavn: etter Symbolics fulgte bbn.com (24. april), think.com (24. mai), mcc.com (11. juli), dec.com (30. september) og northrop.com (7. november). I 1986 kom de store navnene: xerox.com, hp.com, ibm.com, sun.com, intel.com og att.com. Apple registrerte apple.com 19. februar 1987, Microsoft kom først 2. mai 1991, amazon.com kom 1. november 1994 og google.com 15. september 1997. Morsomt nok fantes facebook.com allerede fra 29. mars 1997, åtte år før Facebook kjøpte det. I 1992, sju år etter starten, fantes det fortsatt under 15.000 .com-domenenavn. I dag er det over 166 millioner.

Symbolics selv er for lengst borte, men domenenavnet lever videre. I august 2009 ble symbolics.com solgt til en investor i domenenavn, og det er fortsatt online som et lite monument.

For ordens skyld: skandinavene hevder at nordu.net er verdens eldste domenenavn, fordi det fantes allerede 1. januar 1985. Det var imidlertid dagen da selve endelsene ble opprettet, og nordu.net var navnet på et nettverksknutepunkt og ikke en vanlig registrering. Symbolics.com er det første domenenavnet et selskap faktisk søkte om og fikk.

Også de andre endelsene hadde sin førstefødte. Den 24. april 1985 fikk fem universiteter samtidig et .edu-navn (berkeley.edu, cmu.edu, purdue.edu, rice.edu og ucla.edu), i juni 1985 var css.gov det første navnet for myndighetene, og 10. juli 1985 registrerte Mitre den første .org: mitre.org.

En ølbrikke i Amsterdam: slik fikk land sin egen endelse

Alle disse endelsene var amerikanske. Ved Centrum voor Wiskunde en Informatica (CWI) i Amsterdam syntes Teus Hagen og Piet Beertema at det var litt rart. Hagen fortalte i 2026 til den nederlandske kringkasteren NOS hvordan det gikk til: de syntes .edu, .gov og .com var for amerikanske, og skisserte endelsene .nl og .be på en ølbrikke, etter landkodene på bilskiltene. Fordi Tyskland bare bruker én bokstav på skiltene sine (D), og det var for lite, valgte de to bokstaver. «På hver lastebil ser jeg signaturen min», sier Hagen fortsatt stolt.

Det offisielle grunnlaget ble den eksisterende ISO-listen med landkoder på to bokstaver. Jon Postel delte ut landendelsene etter en enkel regel: den som først seriøst ba om endelsen for landet sitt og var villig til å ta ansvar for den, fikk den. Slik ble hele verden fordelt på noen få år, uten traktat, uten møter, med e-post.

På papiret var .us den første landendelsen, opprettet 15. februar 1985. Deretter kom .uk og .gb 24. juli 1985 (britene brukte allerede «uk» i sitt eget nettverk og ville ikke gå over til den offisielle koden gb, som derfor aldri er tatt i bruk), .il for Israel 24. oktober 1985 og .au for Australia 5. mars 1986. Men disse første endelsene var begrenset eller ennå ikke i reell bruk. Den første landendelsen utenfor USA som faktisk kom i drift, var .nl.

25. april 1986: Nederland får .nl

Piet Beertema, systemadministrator ved CWI, skrev våren 1986 en formell søknad til Jon Postel. Han ventet seg en lang prosess. To uker senere kom et svar som i praksis sa: godkjent, bare sett i gang. Beertema var etter eget utsagn «helt forbløffet». Postel skrev i tillegg at han var den første som registrerte en nasjonal endelse. Den 25. april 1986 var .nl et faktum.

Den 1. mai 1986 registrerte Beertema det første .nl-domenenavnet, og du gjetter det sikkert: cwi.nl, for sin egen arbeidsgiver. Det navnet finnes fortsatt. Ser du i whois hos SIDN, står det for øvrig 30. april, Koninginnedag, den nederlandske dronningdagen. Det skyldes at SIDN i 2012 gikk over til verdenstiden UTC, slik at alle gamle registreringsdatoer flyttet seg én dag. Beertema fastholder at det var 1. mai, og han var der.

Det andre .nl-navnet var hse.nl fra Hogeschool Eindhoven, 17. mai 1986. De ti første var alle universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Det første store selskapet var Philips, med philips.nl 24. september 1986. Det gikk ikke uten kamp: flere personer meldte seg for navnet Philips, og Beertema måtte på egen hånd avgjøre hvem som fikk det. Mellom 1986 og 1991 ble det til sammen registrert under hundre .nl-domenenavn.

Hvordan registreringen foregikk? En søknad kom inn på e-post, Beertema leste den og la navnet inn for hånd i en tekstfil på datamaskinen sin. Selv kalte han det med glimt i øyet «cutting-edge technology». I ti år gjorde han dette alene, til sammen rundt ti tusen domenenavn. Han laget også en gjør-det-selv-pakke som kolleger i andre europeiske land kunne bruke til å sette opp sin egen endelse. I løpet av noen få år hadde nesten hele Europa en. Den 17. november 1988 kl. 14:28 koblet han dessuten Nederland, som ett av de to første landene, til NSFNET, forløperen til internett slik vi kjenner det. Ikke for ingenting kalles han the Godfather of .nl. Han driver fortsatt nettstedet godfatherof.nl.

I 1996 var det virkelig blitt for mye for Beertema alene («det har gått litt over styr», sa han selv). Den 31. januar 1996 opprettet CWI, SURFnet og NLnet derfor SIDN, Stichting Internet Domeinregistratie Nederland, som siden har tatt seg av alle .nl-registreringer. Fra 1. april 1996 kostet et .nl-domenenavn penger for første gang. Og først i 2003 fikk også privatpersoner registrere et .nl-domenenavn; før det måtte du være registrert i det nederlandske handelsregisteret (Kamer van Koophandel).

1991: weben gjør domenenavnet berømt

Frem til tidlig på 1990-tallet var domenenavn noe for forskere og systemadministratorer. Det endret seg da Tim Berners-Lee ved CERN fant opp World Wide Web og slapp det fri i 1991. Plutselig hadde alle en grunn til å huske en adresse, og et domenenavn ble et merkenavn. I 1995 bestemte amerikanske myndigheter at registrering ikke lenger skulle være gratis: Network Solutions fikk ta 100 dollar for to år. I 1998 ble ICANN opprettet for å forvalte hele systemet, og i 2000 kjøpte Verisign selskapet Network Solutions for 21 milliarder dollar. Et selskap som i 1995 skiftet eier for 4,7 millioner dollar.

Også i Nederland gikk det fort. Det millionte .nl-domenenavnet ble registrert 19. desember 2003 (verzeker-online-zelf.nl), det tomillionte 10. august 2006 (shop4business.nl), det femmillionte i 2012 og det seksmillionte 18. juni 2020 (deyogiclub.nl). I dag finnes det over seks millioner .nl-domenenavn, noe som gjør .nl til verdens fjerde største landendelse. Av alle nederlandske nettsteder bruker rundt sytti prosent et .nl-navn. Det dyreste .nl-domenenavnet noensinne var vakantie.nl, solgt i 2007 for 2,5 millioner euro.

Domenenavnet som gullgruve

Der navn er knappe, blir det handel. Det dyreste domenenavnet med kjent pris er ai.com: solgt i 2025 for 70 millioner dollar. Før det lå voice.com på topp, kjøpt i 2019 for 30 millioner dollar. Andre toppsalg: 360.com (17 millioner, 2015), chat.com (15,5 millioner, 2023), sex.com (13 millioner, 2010) og hotels.com (11 millioner, allerede i 2001). Til sammenligning: et nytt .nl-domenenavn registrerer du hos WebOké for bare noen få euro. Du må bare være raskere enn alle andre.

Nye endelser: fra .info til .amsterdam

I femten år ble det med de opprinnelige endelsene og landkodene. I november 2000 valgte ICANN de første nye: .info, .biz, .name, .pro, .aero, .coop og .museum. I 2004 fulgte blant annet .mobi, .travel, .jobs og .cat (for Catalonia, ikke for katter). Den 5. mai 2010 ble de første endelsene i et annet skriftsystem lansert, på arabisk for Egypt, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, fulgt drøyt en uke senere av russiske .рф.

Det store smellet kom i 2012, da ICANN åpnet systemet for alle med en god plan og en solid lommebok. Det kom inn 1.930 søknader. De første nye endelsene ble signert i juli 2013, og i februar 2014 gikk .guru i gang som den første latinske nykommeren. Nederland var med: .frl for Friesland har eksistert siden 22. august 2014 og .amsterdam siden 20. november 2014. Nå finnes det over 1.200 generiske endelser, fra .app til .zuerich.

Internett i tall

Midt i 2026 hadde verden for første gang over 400 millioner domenenavn: 401,6 millioner for å være nøyaktig. Av disse er 166,6 millioner .com og 148,6 millioner landendelser. Den største landendelsen er .de med over 17 millioner navn; .nl ligger på fjerdeplass med over seks millioner. Ikke dårlig for en ølbrikke.

Og hva med weboke.nl?

Selvfølgelig har vi sjekket. Weboke.nl ble registrert 22. april 2005. Det er nøyaktig tre dager før .nl fylte nitten år, og seks dager før .eu fantes: den endelsen ble først opprettet 28. april 2005. Weboke.nl er altså eldre enn den europeiske endelsen, eldre enn Twitter og eldre enn iPhone. Da vi registrerte oss, fantes det rundt halvannen million .nl-domenenavn; det tomillionte kom først over et år senere. Ved siden av cwi.nl er vi en ungdom, men i domenenavnår er vi nå en respektabel tjueåring.

Historien i korte trekk

• 1974: én tekstfil, HOSTS.TXT, inneholder alle datamaskinnavnene i ARPANET.
• November 1983: Paul Mockapetris beskriver Domain Name System.
• 1. januar 1985: .com, .net, .org, .edu, .gov, .mil og .arpa lanseres.
• 15. februar 1985: .us blir den første landendelsen, på papiret.
• 15. mars 1985: symbolics.com, det aller første domenenavnet.
• 25. april 1986: Nederland får .nl, den første fungerende landendelsen utenfor USA.
• 1. mai 1986: cwi.nl, det første .nl-domenenavnet.
• 1991: World Wide Web gjør domenenavn interessante for alle.
• 1995: registrering koster penger for første gang, 100 dollar for to år.
• 31. januar 1996: SIDN overtar .nl fra Piet Beertema.
• 1998: ICANN opprettes.
• 19. desember 2003: det millionte .nl-domenenavnet.
• 22. april 2005: weboke.nl.
• 28. april 2005: .eu.
• 5. mai 2010: de første endelsene i et ikke-latinsk skriftsystem.
• 2014: hundrevis av nye endelser, blant dem .frl og .amsterdam.
• 2026: over 400 millioner domenenavn i hele verden, .nl fyller 40.

Alle landendelser med fødselsdato

Nedenfor finner du alle de 248 landendelsene som finnes i dag, fra eldst til yngst, med datoen da IANA (organisasjonen som forvalter roten av internett) opprettet endelsen. Det er tidspunktet da det for første gang kunne registreres domenenavn under endelsen; det første ekte navnet fulgte som regel innen dager eller måneder. Leter du etter et bestemt land, bruker du søkefunksjonen i nettleseren (Ctrl+F eller Cmd+F).

Kilder

• SIDN: 40 år med .nl-domenet og milepælene til SIDN
• NOS: .nl fyller førti år
• IANA Root Zone Database (opprettelsesdatoer for alle endelser, hentet i oktober 2026)
• Wikipedia: eldste domenenavn, Domain Name System og .nl
• Verisign Domain Name Industry Brief, andre kvartal 2026