Modul 1 · 1.3
Registry, registrar og domeneinnehaver: hvem gjør hva?
Modul 1: Hva er DNS? · Lesetid: 7 minutter
Læringsmål: Etter denne leksjonen kan du forklare hvem som regulerer hva rundt et domenenavn, og hvor du finner den informasjonen.
Nøkkelbegreper: ICANN, IANA, registry (som SIDN, DENIC, Verisign), registrar, domeneinnehaver, whois og RDAP, autorisasjonskode
Tre lag
Rundt hvert domenenavn spiller tre parter en rolle, i tillegg til deg som domeneinnehaver. Det er nyttig å holde dem fra hverandre, for hver av dem regulerer noe forskjellig.
1. IANA og ICANN: roten
Øverst finner vi roten av DNS (leksjon 1.2). Hvilke toppdomener som finnes og hvem som forvalter dem, holdes oversikt over av IANA (Internet Assigned Numbers Authority). IANA er en del av ICANN, en internasjonal organisasjon uten profittformål. ICANN lager også reglene for generiske TLD-er som .com og .org. For landkoder som .no lager hvert land i hovedsak sine egne regler.
2. Registry: forvalteren av én TLD
Hver TLD har én forvalter: registryen. Den holder registeret over alle domenenavn under den TLD-en, blant annet med domeneinnehaver og navnetjenere per navn. Eksempler:
| TLD | Registry |
|---|---|
.nl | SIDN (Stichting Internet Domeinregistratie Nederland) |
.de | DENIC |
.be | DNS Belgium |
.eu | EURid |
.com og .net | Verisign |
.org | Public Interest Registry |
Registryen drifter også selve navnetjenerne for TLD-en. Spør en datamaskin et sted i verden etter eksempel.no, forteller navnetjenerne for .no hvilke navnetjenere den skal videre til. Det kalles delegering (leksjon 1.4 og 2.1).
3. Registrar: der du registrerer
Som privatperson eller bedrift registrerer du som regel ikke direkte hos registryen, men hos en registrar: et selskap som registrerer, fornyer og endrer domenenavn på dine vegne. Hostingselskapet ditt er ofte også registraren din, men det er ikke nødvendigvis slik. Hos SIDN het registrarer tidligere offisielt "deelnemers" (deltakere); det ordet kan du fortsatt støte på.
Via registraren din ordner du blant annet:
- registrering, fornyelse og oppsigelse;
- navnetjenerne for domenet ditt;
- opplysningene om domeneinnehaveren og kontaktpersonene;
- autorisasjonskoden (også kalt auth-kode, EPP-kode eller token), som du bruker for å flytte domenet til en annen registrar;
- ved DNSSEC: å videreformidle nøkkelopplysningene (DS-posten) til registryen (leksjon 8.1).
Viktig: registraren er ikke automatisk den som forvalter DNS-postene dine. Det er den som drifter navnetjenerne. Ofte er det samme part, men det kan også være en annen, for eksempel hvis du bruker Cloudflare (leksjon 2.1 og 7.5).
4. Domeneinnehaveren: det er deg
Domeneinnehaveren (på engelsk registrant) er eieren av domenenavnet: personen eller organisasjonen som bestemmer over det. Lar du en nettbygger ordne domenet ditt, sørg da for at du (eller bedriften din) er registrert som domeneinnehaver, og ikke nettbyggeren. Ellers kan det bli vanskelig å flytte domenet senere.
I tillegg til domeneinnehaveren er det ofte kontaktpersoner, som en administrativ og en teknisk kontakt. De kan ligge hos en annen part. Ved en registraroverføring blir de ofte automatisk endret med.
Slå opp opplysninger: whois og RDAP
Vil du vite hvilken registrar et domene har, hvilke navnetjenere som er satt opp, og når det ble registrert? Da bruker du whois eller etterfølgeren RDAP (Registration Data Access Protocol). Hver registry tilbyr en oppslagsfunksjon, for eksempel whois-tjenesten til SIDN for .nl. Det finnes også generelle whois-nettsteder.
Et whois-svar ser omtrent slik ut (forkortet):
Domain name: voorbeeld.nl
Status: active
Registrar: Voorbeeld Registrar B.V.
DNSSEC: yes
Domain nameservers:
ns1.voorbeeldhost.nl
ns2.voorbeeldhost.nl
Creation Date: 1998-05-12Personopplysninger om privatpersoner ser du som regel ikke lenger, på grunn av personvernreglene (GDPR). Du ser derimot registraren, statusen og navnetjenerne.
Legg merke til forskjellen:
- whois/RDAP forteller hva som står hos registryen (hvilke navnetjenere som er oppgitt);
- en DNS-oppslag forteller hva navnetjenerne faktisk svarer.
Stemmer ikke disse to overens, er det et tegn på at noe er galt. For eksempel hvis du har endret navnetjenerne hos registraren, men den nye parten ikke har gjort sonen klar ennå (leksjon 2.3).
Hvorfor denne inndelingen er viktig
Med denne kunnskapen kan du raskere plassere mange problemer:
- "Domenet mitt har utløpt." Det er en sak for registraren og registryen, ikke for DNS. Etter at det har utløpt, kan et domene komme i karantene; da slutter DNS å fungere.
- "Jeg vil endre postene mine." Det gjør du hos den som drifter navnetjenerne, ikke nødvendigvis hos registraren.
- "Jeg vil flytte." For en ny registrar trenger du autorisasjonskoden. For en annen DNS-leverandør trenger du ikke å flytte domenet: da endrer du bare navnetjenerne.
- "Jeg får en e-post fra ICANN eller registryen." Den kan være ekte (for eksempel en forespørsel om å bekrefte e-postadressen din), men også phishing. Sjekk alltid via din egen registrar.
Oppsummering
- IANA (en del av ICANN) holder oversikt over hvilke TLD-er som finnes og hvem som forvalter dem.
- Hver TLD har én registry, for eksempel SIDN for
.nlog Verisign for.com. - Du registrerer via en registrar; der ordner du blant annet navnetjenere, innehaveropplysninger og autorisasjonskoden.
- Domeneinnehaveren er eieren av domenet; sørg for at det er deg.
- Med whois/RDAP ser du hva som står hos registryen, med et DNS-oppslag ser du hva navnetjenerne faktisk svarer.
Quiz
Oppgave
Oppgave Z1.3: Navnetjenere for internet.nl. Finn ved hjelp av et whois- eller RDAP-oppslag (eller et DNS-oppslag etter NS-posten) hvilke navnetjenere internet.nl har. Fyll dem inn.
Les mer
Disse artiklene beskriver situasjonen hos WebOké. Hos andre registrarer fungerer det på lignende måte.