Nyhetsbrev- og utsendingstjenester

Modul 7: Koble til eksterne tjenester · Lesetid: 8 minutter

Læringsmål: Etter denne leksjonen kan du koble til en nyhetsbrev- eller utsendingstjeneste slik at posten din ikke havner i spam.

Nøkkelbegreper: domeneverifisering (autentisering), DKIM via CNAME, selector, SPF-include bare hvis tjenesten ber om det, grense på 10 oppslag, DMARC-oppretting via DKIM, ikke rør MX

Hvorfor en nyhetsbrevtjeneste ber om poster

En nyhetsbrevtjeneste som Mailchimp, Brevo eller MailerLite, eller en utsendingstjeneste for fakturaer og bekreftelser, sender post med din adresse som avsender, for eksempel nieuws@example.com. Men posten kommer fra serverne til den tjenesten, ikke fra din egen e-postserver.

Mottakere som Gmail og Outlook.com sjekker da: har denne serveren lov til å sende på vegne av example.com, og stemmer signaturen (leksjon 4.3 til og med 4.5)? Er ikke dette ordnet, havner nyhetsbrevet ditt i spam, eller tjenesten skriver om avsenderen til en egen adresse. Derfor ber tjenesten deg om å autentisere domenet ditt: noen poster i DNS-en din.

Det tjenesten ikke trenger: MX-postene dine. Disse bestemmer hvor innkommende post til deg skal gå. Et nyhetsbrev sender du bare ut; svar kommer vanlig til din egen postkasse. Endre derfor aldri MX for en nyhetsbrevtjeneste.

DKIM via CNAME

De fleste tjenester lar deg ordne DKIM med CNAME-poster. Tjenesten holder selv styr på nøkkelen; du peker bare til den. Slik kan tjenesten bytte ut nøkkelen uten at du trenger å gjøre noe.

Mailchimp bruker på skrivende stund hos nyere kontoer to poster:

k2._domainkey.example.com.   3600   IN   CNAME   dkim2.mcsv.net.
k3._domainkey.example.com.   3600   IN   CNAME   dkim3.mcsv.net.

Eldre kontoer har ofte én post k1._domainkey til dkim.mcsv.net. Andre tjenester bruker andre selectorer, som brevo1._domainkey eller ml._domainkey. Bruk det som dashbordet til din tjeneste viser. Navnene og målene varierer per tjeneste og per konto, og de endrer seg av og til.

k2 og k3 er selectorer (leksjon 4.4). Hver tjeneste har sin egen selector, slik at postene ikke kommer i konflikt med hverandre eller med DKIM-nøkkelen til din egen e-postserver.

Tre feil nesten alle gjør en gang

1. Dobbelt domenenavn. Panelet ditt setter ofte domenenavnet ditt bak navnet selv. Fyller du inn k2._domainkey.example.com, blir det k2._domainkey.example.com.example.com. Fyll bare inn k2._domainkey, med mindre panelet uttrykkelig ber om det fulle navnet. Under feltet står det vanligvis hvordan navnet blir.
2. Glemme punktumet på slutten av verdien. Uten punktum kan panelet ditt gjøre dkim2.mcsv.net om til dkim2.mcsv.net.example.com. Noen paneler setter punktumet selv; sjekk etter lagring hvordan posten ser ut (leksjon 2.2).
3. TXT i stedet for CNAME. Ber tjenesten om en CNAME, lag da en CNAME. En TXT-post med dkim2.mcsv.net som tekst gjør ingenting.

SPF: bare hvis tjenesten ber om det

Mange tenker ved SPF: hver tjeneste som sender post, må inn i min SPF-post. Det stemmer ikke alltid.

SPF sjekker adressen i konvolutten til posten (Return-Path), ikke avsenderadressen du ser. Mange nyhetsbrevtjenester, deriblant Mailchimp, bruker i konvolutten et eget domene. Deres SPF-sjekk går dermed via deres eget domene, og din SPF-post spiller ingen rolle. Mailchimp ber derfor ikke om en include i din SPF-post.

Andre tjenester bruker en adresse på ditt domene i konvolutten, eller lar deg sette opp et eget underdomene (for eksempel bounce.example.com). Disse ber om en include: i SPF-posten din, eller om en SPF-post på det underdomenet. Gjør altså nøyaktig det tjenesten ber om:

• ber tjenesten om en include, sett den da i din eksisterende SPF-post, aldri i en ny (leksjon 4.3);
• ber tjenesten ikke om det, legg da ikke til noe.

Hvorfor være nøye med dette? En SPF-post kan ved en kontroll forårsake maksimalt 10 DNS-oppslag. Hver include, a, mx, exists og redirect telles med, og includene til en tjeneste inneholder ofte selv flere includer. Med et webhotell, Microsoft 365, en nyhetsbrevtjeneste, et regnskapsprogram og et CRM er du fort over grensen. Da blir hele SPF-posten din ugyldig (permerror). Fjern includer fra tjenester du ikke bruker lenger, eller som ikke ber om det.

DMARC: dette er det som avgjør

DMARC (leksjon 4.5) godkjenner en e-post hvis SPF eller DKIM lykkes og stemmer overens med domenet i avsenderadressen (oppretting). Ved en nyhetsbrevtjeneste som bruker et eget domene i konvolutten, kan SPF aldri oppnå oppretting med example.com. DMARC kan da bare lykkes via DKIM: en signatur med d=example.com, og den får du bare hvis du har satt opp CNAME-postene.

Derfor:

1. sett først DKIM-postene til tjenesten;
2. vent til tjenesten melder at domenet ditt er autentisert;
3. send en test til deg selv og se i headerne om DKIM er pass med d=example.com;
4. juster først deretter DMARC-policyen fra none til quarantine eller reject.

Har du ennå ingen DMARC-post, ber mange tjenester deg om å lage en. Begynn med p=none (leksjon 4.5). Store mottakere som Gmail og Yahoo krever siden 2024 at masseutsendere har en DMARC-post.

Svar og bounces

Svarer en leser på nyhetsbrevet ditt, går det til svaradressen du setter opp i tjenesten, og via din MX til din egen postkasse. Ubestillbare meldinger (bounces) går til konvoluttadressen og dermed til tjenesten, som behandler dem. Heller ikke her trenger du å gjøre noe med MX-en din.

I praksis: slik ser det ut i et panel

I eksempelpanelet DirectAdmin åpner du DNS Administration, klikker på Add Record, velger CNAME, fyller inn bare k2._domainkey under Navn og dkim2.mcsv.net. under Value, med punktumet. Deretter gjør du det samme for k3. I Min side skjer det på samme måte på DNS-fanen; vinduet viser under navnefeltet det fulle navnet og advarer hvis punktumet mangler.

I andre paneler, som cPanel, Plesk, Cloudflare eller DNS-skjermen til registraren din, heter knappene noe annet, men det er de samme feltene. Pass på proxyen hos Cloudflare: sett poster for DKIM til «DNS only» (Cloudflare gjør dette som regel selv allerede ved CNAME-er med _domainkey).

Oppsummering

• En nyhetsbrevtjeneste trenger ikke MX-postene dine; la dem stå.
• DKIM går som regel via CNAME-poster med en egen selector. Bruk det dashbordet ditt viser.
• Fyll bare inn den første delen av navnet og pass på punktumet på slutten av verdien.
• Sett en SPF-include bare hvis tjenesten ber om det, i din eksisterende post, og hold deg under 10 oppslag.
• DMARC lykkes hos slike tjenester via DKIM-oppretting; stram inn policyen først når DKIM fungerer.

Quiz

Oppgave

Oppgave Z7.4: Gjenkjenne en nyhetsbrevtjeneste. Se hvordan en nyhetsbrevtjeneste selv ordner sin DKIM.

1. Finn CNAME-posten til k2._domainkey.mailchimp.com og til k3._domainkey.mailchimp.com. Skriv av målnavnene.
2. Finn SPF-posten til mailchimp.com og tell hvor mange include:-deler den inneholder.

Kontrollen henter postene direkte ved innlevering.

Oppgave O7.4: Sette opp selv i øvingssonen din. Koble en simulert nyhetsbrevtjeneste til øvingssonen din <code>.dnspractice.eu. I øvingssonen bruker du den fiktive tjenesten newsletter-demo.dnspractice.eu; på ditt virkelige domene bruker du verdiene fra dashbordet til din egen nyhetsbrevtjeneste.

1. Lag en CNAME k2._domainkey.<code>.dnspractice.eu til dkim2.newsletter-demo.dnspractice.eu. Pass på navnet: ingen dobbel sone bak.
2. Lag en CNAME k3._domainkey.<code>.dnspractice.eu til dkim3.newsletter-demo.dnspractice.eu.
3. Sørg for at det på <code>.dnspractice.eu står nøyaktig én SPF-post som begynner med v=spf1 og slutter på ~all eller -all. Legg ikke til noen include for denne tjenesten.
4. La MX-postene på <code>.dnspractice.eu stå: denne tjenesten trenger dem ikke.

Videre lesing

Disse sidene beskriver trinnene i panelene til WebOké (DirectAdmin og Min side). I andre paneler fungerer det på samme måte.

• Administrer DNS-poster i Mitt WebOké (med eksempler for CNAME, TXT og eksterne tjenester)
• DirectAdmin-veiledning 5.4: CNAME-records og punktumet til slutt
• DirectAdmin-veiledning 5.8: Slå på og kontrollere DKIM
• DirectAdmin-veiledning 5.7: SPF stille inn og utvide
• Hva er DMARC? Forklart på en enkel måte