DNS: internetts telefonkatalog

Modul 1: Hva er DNS? · Lesetid: 6 minutter

Læringsmål: Etter denne leksjonen kan du med egne ord forklare hva DNS gjør, og hvorfor internett ikke klarer seg uten.

Kjernebegreper: DNS, IP-adresse, domenenavn, oppslag (lookup), post

Datamaskiner regner med tall, mennesker med navn

Hver datamaskin som er koblet til internett har en adresse: IP-adressen. Den fungerer litt som et telefonnummer. Det finnes to varianter:

• IPv4, fire tall med punktum mellom, for eksempel 192.0.2.10;
• IPv6, lengre, med kolon, for eksempel 2001:db8::10.

Datamaskiner finner hverandre bare via disse numrene. Vi mennesker husker heller navn. example.com er lettere å huske enn 192.0.2.10, og nummeret kan endres uten at navnet endres. Flytter et nettsted til en annen server, får det et nytt nummer. Navnet forblir det samme.

Det trengs derfor noe som oversetter navn til nummer. Det er Domain Name System, forkortet DNS.

Telefonkatalogen

Du kan sammenligne DNS med en telefonkatalog, eller med kontaktlisten i telefonen din. Du søker på et navn og får et nummer tilbake. Skriver du example.com i nettleseren, skjer dette:

1. Nettleseren din spør DNS: "Hva er adressen til example.com?"
2. DNS svarer: "192.0.2.10."
3. Nettleseren din kobler til 192.0.2.10 og ber om nettstedet.

Dette oppslaget kalles en spørring eller, på engelsk, en lookup. Det går lynraskt: vanligvis tar det mindre enn et tidels sekund. Du merker derfor ingenting, så lenge det fungerer.

Ikke bare for nettsteder

Telefonkatalog-bildet stemmer nesten, men DNS kan lagre mer enn ett nummer per navn. Hos et domenenavn ligger ulike typer data, hver med sitt eget formål. Slike data kalles en post. Noen eksempler:

Sender noen en e-post til info@example.com, spør avsenderens mailserver altså ikke om A-posten, men om MX-posten: hvor er postboksen til dette domenet? Nettsted og e-post kan derfor ligge hos to forskjellige leverandører. Det er helt vanlig: nettstedet hos én leverandør, e-posten hos Microsoft 365 eller Google Workspace.

Hver post har alltid tre deler:

• et navn (for eksempel example.com eller www.example.com);
• en type (A, AAAA, MX, TXT og en håndfull andre);
• en verdi (svaret).

I tillegg står det et tall som sier hvor lenge et svar kan huskes. Det kalles TTL. Det handler modul 6 om.

Hva DNS ikke er

Noen misforståelser dukker ofte opp:

• DNS lagrer ikke nettsteder. Det forteller bare hvor nettstedet ligger. Filene til nettstedet ditt ligger på en webserver, ikke i DNS.
• DNS lagrer ikke e-post. Det forteller bare hvilken server e-posten skal leveres til.
• DNS kjenner ikke sider. example.com/contact kan du ikke legge inn i DNS. DNS kjenner bare navn. Det som kommer etter den første skråstreken, styres av webserveren (leksjon 3.4).
• DNS er ikke et eierskapsbevis. Hvem som eier et domenenavn, står hos registeret (registry), ikke i DNS (leksjon 1.3).

En verdensomspennende, fordelt telefonkatalog

Det finnes ikke én stor datamaskin med alle navn på internett. Det ville aldri fungert: det finnes hundrevis av millioner domenenavn, og det stilles enorme mengder spørringer hvert sekund. DNS er derfor fordelt. Hver aktør forvalter bare sin egen del:

• forvalteren av .com (selskapet Verisign) vet hvilke servere som har telefonkatalogen til example.com; for et .nl-domene er det SIDN (SIDN er registerforvalteren for .nl i Nederland);
• disse serverne kjenner selv postene til example.com.

Hvordan en spørring finner veien gjennom disse delene til riktig svar, ser du i leksjon 1.4. At det er fordelt, forklarer også noe som overrasker mange: endrer du en post, ser ikke alle det samtidig. Mange datamaskiner underveis husker et svar en stund (cachen). Det handler leksjon 6.1 og 6.2 om.

Hvorfor du som domeneinnehaver bør vite dette

Så lenge alt fungerer, trenger du ikke tenke på DNS. Men du møter det så snart:

• nettstedet eller e-posten din flytter til en annen leverandør;
• en tjeneste som Google, Microsoft, en nettbutikkplattform eller et nyhetsbrevverktøy sier: "legg til denne posten i DNS-en din";
• e-posten din havner i spam og noen sier at SPF, DKIM eller DMARC ikke er riktig satt opp;
• nettstedet ditt etter en endring fungerer "hos den ene, men ikke hos den andre".

En liten feil i DNS kan legge ned nettstedet eller e-posten din. Derfor lønner det seg å forstå hva du gjør. Dette kurset hjelper deg med det, steg for steg.

Oppsummering

• Datamaskiner finner hverandre via IP-adresser (IPv4 som 192.0.2.10, IPv6 som 2001:db8::10); mennesker bruker navn.
• DNS oversetter navn til data, som IP-adresser og e-postserveren til et domene.
• Hvert stykke data er en post med et navn, en type og en verdi.
• DNS lagrer ikke nettsteder eller e-post og kjenner ikke sider: det bare viser vei.
• DNS er fordelt over svært mange servere, og svar huskes en stund (cache).

Quiz

Oppgave

Oppgave Z1.1: Adressen til sidn.nl. Finn IPv4-adressen (A-post) og, hvis den finnes, IPv6-adressen (AAAA-post) til sidn.nl (dette er nettsiden til SIDN, registerforvalteren for .nl i Nederland). Bruk verktøyet vårt IP-adresse-oppslag (https://www.weboke.no/ip-oppslag), et annet DNS-oppslagsverktøy på nett eller, hvis du allerede kan det, nslookup sidn.nl i et kommandovindu. Fyll inn adressene du finner.

Les mer

Disse artiklene beskriver stegene i panelene til WebOké. Hos andre leverandører fungerer det på lignende måte.

• DirectAdmin-veiledning 5.1: Hva er DNS, og når bør du endre det?
• Historien til domenenavnet