Modul 2 · 2.1
Hva gjør et domenenavn godt?
Modul 2: Velge et godt navn · Lesetid: 9 minutter
Læringsmål: Etter denne leksjonen kan du velge et domenenavn som er lett å huske, si og skrive, og som følger de tekniske reglene.
Nøkkelbegreper: kort navn, lett å uttale, telefontest, radiotest, bindestreker og tall, merkenavn, beskrivende navn, exact-match-myten, tekniske regler for et navn
Et navn må fungere utenfor skjermen
Du skriver sjelden av et domenenavn fra en lenke. Mye oftere hører noen det: i telefonen, på radio, fra en kunde som forteller det videre. Eller de leser det på en varebil, et visittkort eller en brødpose. Et godt navn klarer seg gjennom alle disse øyeblikkene uten at noe går galt.
Derfor handler et godt navn om tre ting: det er lett å huske, lett å si og lett å skrive. Er én av de tre svak, mister du besøkende og e-post uten å merke det. Noen skriver navnet feil, havner ingen steder og leter videre hos en annen.
Telefontesten og radiotesten
En enkel måte å teste et navn på er telefontesten: si navnet i telefonen til noen som ikke kjenner det, og la personen skrive det ned. Radiotesten er samme prøve, men uten at du får stave: ville en lytter skrevet navnet riktig etter å ha hørt det én gang?
Da merker du fort hvor det går galt:
- Lyder som kan skrives på flere måter. Ei eller ij, c eller k, dt eller t på nederlandsk, eller kj, skj og sj på norsk: en lytter må gjette.
- Bindestreker. Du må si dem i tillegg ("bakkerij bindestrek van der veen"), og folk glemmer dem når de skriver.
- Tall. Hører du "bakkerij to go", vet du ikke om det er 2, "to" eller "two".
- Doble bokstaver i ordskillet. Setter du "bakkerij" og "jansen" sammen, får du to j-er etter hverandre. Når folk skriver, faller ofte den ene bort.
- Ord som til sammen leses som noe annet. Skriver du flere ord sammen, så les også navnet som ett ord. Noen ganger står det uventet noe annet eller noe uheldig.
Er du i tvil mellom et navn med og uten bindestrek eller tall, kan du registrere begge og la det ene videresende til det andre. Velg da likevel ett navn som du bruker overalt.
Kort, men ikke for enhver pris
Kortere er som regel bedre: mindre risiko for skrivefeil og lettere å huske. Men korte navn er en mangelvare. Mange korte ord er for lengst registrert av andre. Et navn med to gjenkjennelige ord er ofte bedre enn en kunstig forkortelse som ingen forstår.
En tommelfingerregel: hold deg under tjue tegn for delen foran domeneendelsen. Over det blir et navn tungvint å si, skrive av og sette i en e-postsignatur. Tenk på e-postadressen din: info@ foran et langt navn passer dårlig på et visittkort.
Merkenavn eller beskrivende navn?
Grovt sett finnes det to typer navn.
- Et merkenavn er ditt eget navn eller et oppfunnet ord: "Van der Veen", eller et ord du har funnet på selv. Det skiller seg ut, og du kan lettere beskytte det (leksjon 2.3). Ulempe: ingen vet med en gang hva du driver med.
- Et beskrivende navn sier hva du gjør: "bestill brød i Utrecht". Besøkende skjønner det med en gang. Ulempe: slike navn ligner på hverandre, er ofte lange, og en vanlig beskrivelse er vanskelig å kreve som varemerke.
For Bakkerij Example er et merkenavn det naturlige valget, som bakkerijvanderveen.example, eventuelt supplert med et beskrivende navn for en kampanje.
Exact-match-myten
En seiglivet idé er at du havner høyere i Google hvis du setter søkeord ordrett i domenenavnet, et såkalt exact-match-navn. Derfor ser du navn som goedkope-taart-bestellen-utrecht. Ikke regn med det. Søkemotorer ser først og fremst på innholdet og kvaliteten på nettstedet ditt og på hvem som lenker til deg. Et navn fullt av søkeord er ingen garanti for en høy plassering, og det ser fort ut som reklame. Velg derfor et navn som passer til bedriften din, og som folk husker.
De tekniske reglene
I tillegg til smak finnes det faste regler. Et navn som ikke følger dem, kan du ikke registrere.
- Hver del mellom to punktum (en label) har maksimalt 63 tegn; hele navnet maksimalt 253 tegn. For .nl må navnet ha minst 2 tegn.
- Du kan bruke bokstaver, tall og bindestrek. Ingen mellomrom, understreker eller skilletegn. Store og små bokstaver spiller ingen rolle: forskjellen ignoreres.
- En bindestrek kan ikke stå først eller sist.
- To bindestreker på tredje og fjerde plass er reservert for navn med spesialtegn (leksjon 2.4).
- Bokstaver med aksenter går an for noen domeneendelser, men ikke for .nl (leksjon 2.4).
Hvordan et navn ellers er bygd opp, ser du i DNS-kurset, leksjon 1.2. Foreløpig holder det å vite dette: du registrerer bare navnet med endelsen, som bakkerijvanderveen.example. Et underdomene som www eller shop oppretter du selv etterpå.
I praksis: slik fungerer det hos WebOké
På https://www.weboke.no/domeinregistratie skriver du under Søk etter domene inn et navn i feltet "Skriv inn domenenavnet…" og klikker på Sjekk. Du ser om navnet er ledig eller opptatt, og under det samme navn med andre endelser. Søkefeltet godtar bare bokstavene a til z, tall og bindestrek. Ledig eller opptatt er et øyeblikksbilde: venter du en uke, kan noen andre komme deg i forkjøpet. Hos andre registrarer fungerer søket på lignende måte.
Oppsummering
- Et godt navn er lett å huske, si og skrive.
- Ta telefontesten og radiotesten: bindestreker, tall, doble bokstaver og lyder med to stavemåter gir feil.
- Et merkenavn skiller seg ut, et beskrivende navn er umiddelbart forståelig; et navn fullt av søkeord gir ingen garanti for en høy plassering i Google.
- Teknisk: maksimalt 63 tegn per label, bokstaver, tall og bindestrek, ingen bindestrek først eller sist.
Quiz
Oppgave
Oppgave A2.1: Test navneforslag. Finn på ett, to eller tre navneforslag for deg selv eller organisasjonen din, og fyll dem inn med endelsen (for eksempel et .nl- eller .com-navn). Feltet Navn 1 er obligatorisk, Navn 2 og Navn 3 er valgfrie. Bruk ekte endelser; eksempelendelser som .example kjenner ikke programmet.
Programmet tester de tekniske reglene fra denne leksjonen for hvert navn og sjekker om endelsen finnes. Deretter slår det opp via WHOIS om navnet ser ut til å være ledig eller opptatt.
- Grønt: alle navnene du fylte inn, er teknisk gyldige og har en eksisterende endelse.
- Oransje: et råd, for eksempel hvis et navn har mer enn 20 tegn, inneholder to eller flere bindestreker, eller hvis du fylte inn et underdomene i stedet for selve navnet.
- Rødt: et navn er teknisk ugyldig eller har ingen eller en ukjent endelse.
Ledig eller opptatt er bare informasjon og gjør aldri resultatet rødt. Det er et øyeblikksbilde: sjekk det alltid selv hos registraren din før du bestemmer deg. Ingenting blir registrert.