Personvern: hva er offentlig og hva er det ikke

Modul 4: WHOIS, RDAP og personvern · Lesetid: 9 minutter

Læringsmål: Etter denne leksjonen kan du forklare per domeneendelse hvilke opplysninger om en innehaver som er offentlige etter GDPR (personvernforordningen) og NIS2, og hvordan noen med en gyldig interesse kan be om de skjulte opplysningene.

Nøkkelbegreper: GDPR (personvernforordningen), skjerming av personopplysninger, juridisk person og fysisk person, WHOIS-personvern, proxytjeneste, berettigede forespørsler, kontakt via skjema

Fra alt offentlig til skjermet

Tidligere kunne alle lese navnet, adressen, telefonnummeret og e-postadressen til enhver innehaver i WHOIS. Det var praktisk for den som ville nå en innehaver, men også for spammere og svindlere. Siden GDPR (personvernforordningen) (den europeiske personvernloven, mai 2018) har dette endret seg. Personopplysninger om innehavere er siden da i stor grad skjermet.

Hovedregelen er den samme hos nesten alle registries:

• Opplysninger om en fysisk person (et menneske, for eksempel en privatperson) skjermes i stor grad.
• Opplysninger om en juridisk person (et aksjeselskap, en stiftelse, en forening eller en annen organisasjon) er ikke personopplysninger og er i prinsippet offentlige.

NIS2 har slått fast den andre regelen: registries og registrarer må offentliggjøre opplysninger som ikke er personopplysninger (leksjon 3.3). Er du en organisasjon, står navnet ditt altså helt vanlig i de offentlige opplysningene. Det er også meningen: den som besøker et nettsted, skal kunne se hvilken organisasjon som står bak.

Hva du ser per domeneendelse

Detaljene varierer fra registry til registry. Slik ser det ut (status november 2026):

Noen ting er verdt å merke seg:

• For .nl ser du i Whois likevel e-postadressen til den administrative kontakten. Den er ment for at man skal kunne sende e-post til innehaveren. Står den personlige adressen din der, er den altså synlig. Registraren, forhandleren, den tekniske kontakten, statusen, navnetjenerne og datoene er også offentlige.
• For .eu er e-postadressen til en privatperson synlig. Bruk der en adresse du ikke har noe imot å dele.
• For .be kan en innehaver via registraren sin velge å vise mer.
• For gTLD-er må det, når innehaverens e-postadresse er skjermet, finnes en videresendingsadresse eller et nettskjema som gjør at du likevel kan nå innehaveren.

WHOIS-personvern og proxytjenester

Mange registrarer tilbyr WHOIS-personvern: en tjeneste som skjuler kontaktopplysningene dine i den offentlige WHOIS. For gTLD-er finnes det også proxytjenester: da står en mellommann i de offentlige opplysningene i stedet for deg.

Merk:

• For .nl og .eu kan ikke innehaveren være en personvern- eller proxytjeneste. Domenet må stå i navnet til den faktiske innehaveren. Skjermingen ordner registryen selv der, etter tabellen ovenfor.
• WHOIS-personvern er ikke tilgjengelig for alle endelser, og for mange landendelser er det heller ikke nødvendig, fordi registryen allerede skjermer opplysningene om privatpersoner.
• For en organisasjon har skjerming lite for seg: navnet på et selskap er ikke en personopplysning. Vil du som organisasjon ikke vise navnene til ansatte, bruker du generelle adresser som kontakt (leksjon 3.3).

Hvem kan se de skjermede opplysningene?

Skjermet er ikke det samme som hemmelig. Den som har en berettiget interesse, kan be om opplysningene. Tenk på politiet og andre myndigheter med hjemmel, men også på noen som har et varemerke og vil gå til aksjon mot et navn som ligner på det. Noen eksempler:

• DENIC utleverer opplysninger om privatpersoner bare til den som sannsynliggjør en berettiget interesse, eller til den DENIC er lovpålagt å gi dem til.
• NIS2 pålegger registries og registrarer å svare raskt på berettigede, begrunnede forespørsler, i alle fall innen 72 timer.
• For gTLD-er går kontakt med en skjermet innehaver via videresendingsadressen eller nettskjemaet til registraren.

Vil du nå en innehaver, for eksempel fordi du vil kjøpe navnet hans eller fordi nettstedet hans bruker varemerket ditt? Bruk da kontaktmuligheten som står i WHOIS eller RDAP. Kommer du ikke videre på den måten, kan du sende en forespørsel via registryen eller registraren, med en god begrunnelse. Ved en konflikt om et varemerke er det tidspunktet for å spørre en jurist (leksjon 7.2).

Hva dette betyr for deg

Gå ut fra at alt du fyller inn for et domene, kan bli synlig for noen. Registryen og registraren din ser alle opplysningene dine, og det gjør også de som har en berettiget forespørsel. Det er ingen grunn til å fylle inn uriktige opplysninger: det er ikke tillatt, og du risikerer å miste navnet ditt (leksjon 3.3). Men det er en grunn til å velge bevisst:

• Som organisasjon: en generell e-postadresse og et generelt telefonnummer som kontakt.
• Som privatperson: en e-postadresse du er villig til å dele, særlig for .eu og for admin-c for .nl.

Sjekk jevnlig selv hva som er offentlig om domenet ditt. Da ser du også med en gang om opplysningene fortsatt stemmer.

I praksis: slik fungerer det hos WebOké

I Min side finner du på kortet Avansert på domenesiden valget WHOIS-personvern: "Skjuler kontaktopplysningene dine i den offentlige WHOIS." Det er ikke tilgjengelig for alle endelser. Hva som er offentlig om et domene, ser du med WHOIS-oppslaget (https://www.weboke.no/toondomein). Hos andre registrarer fungerer det på lignende måte: personvern ligger som regel under innstillingene for domenet, og alle registrarer har en WHOIS-søkefunksjon.

Sammendrag

• Siden GDPR (personvernforordningen) er opplysninger om privatpersoner skjermet; opplysninger om organisasjoner er offentlige, og NIS2 slår dette fast.
• Hva du ser, varierer per endelse: for .eu for eksempel e-postadressen til en privatperson, for .nl e-postadressen til admin-c.
• For .nl og .eu kan ikke en personvern- eller proxytjeneste stå som innehaver.
• Den som har en berettiget interesse, kan be om skjermede opplysninger; NIS2 krever svar innen 72 timer.

Quiz

Oppgave

Oppgave D4.2: Hva står det om deg? Slå opp ditt eget domene (eller organisasjonens domene) i WHOIS-oppslaget (https://www.weboke.no/toondomein). Har endelsen din RDAP, ser du også på RDAP-siden til registryen (leksjon 4.1). Noter hva alle kan se om deg eller organisasjonen din, og avgjør om det er greit slik.

Kryss av:

• Jeg har slått opp domenet mitt i WHOIS og, hvis mulig, i RDAP.
• Jeg vet om jeg er registrert som privatperson eller som organisasjon.
• Jeg har sjekket hvilke navn, adresser og e-postadresser som er synlige.
• Jeg vet om WHOIS-personvern finnes for endelsen min, og om jeg trenger det.

Fyll inn:

1. Hvilke opplysninger om innehaveren og kontaktene er offentlige?
2. Står det en personlig opplysning du helst ikke vil dele? Hvordan løser du det uten å fylle inn uriktige opplysninger?
3. Kan noen som vil nå deg, gjøre det via disse opplysningene? Hvordan?

Les mer

• WebOké-veiledning 5.14: WHOIS-personvern
• Anonym domeneregistrering
• WebOké-veiledning 14.3: WHOIS, IP-oppslag og SSL-sjekk
• Forklaring av Whois (SIDN, nederlandsk): https://www.sidn.nl/nl-domeinnaam/uitleg-whois