Modul 1 · 1.1
Hva du får når du registrerer et domenenavn
Modul 1: Slik fungerer domenesystemet · Lesetid: 9 minutter
Læringsmål: Etter denne leksjonen kan du forklare hva du faktisk får når du registrerer et domenenavn, hva et domenenavn er og ikke er, og hvilke plikter som følger med.
Nøkkelbegreper: domenenavn, registrering, bruksrett, registreringsperiode, innehaver, registry, registrar, vilkår, domenenavn og hosting
Du leier et navn, du kjøper det ikke
I dagligtale "kjøper" du et domenenavn. Det høres ut som om navnet blir ditt for alltid, som en sykkel. Slik fungerer det ikke. Når du registrerer et domenenavn, får du rett til å bruke navnet så lenge registreringen løper og du følger reglene. I praksis kalles denne retten en registrering. Du er da innehaver av navnet.
En registrering gjelder alltid for en periode, som regel ett år. Blir den ikke fornyet i tide, eller sier du den opp, faller retten din bort. Etter en kort periode der du fortsatt kan hente tilbake navnet (modul 5), kan noen andre registrere det. Det er den viktigste forskjellen fra å kjøpe: et domenenavn forblir bare ditt så lenge du (eller registraren din på dine vegne) aktivt passer på det.
Bruksretten er likevel virkelig din. Ingen kan uten videre ta fra deg domenet eller flytte det uten ditt samtykke som innehaver. Du kan også overdra et navn til en annen, for eksempel hvis du selger bedriften din (leksjon 6.4). Men det skjer etter reglene til den som forvalter domeneendelsen, ikke bare gjennom en kjøpekontrakt.
Tre parter: registry, registrar og deg
Bak hvert domenenavn står tre parter. DNS-kurset forklarer dem kort (leksjon 1.3); her ser du hva de betyr for deg som innehaver.
- Registryen forvalter én domeneendelse, for eksempel .nl, .de eller .com. Den fører den offisielle listen over alle navn med den endelsen og hvem som er innehaver. Registryen lager også reglene: hvem som kan registrere, hvilke tegn som er tillatt, og hva som skjer ved oppsigelse.
- Registraren er selskapet der du ordner navnet. Den har en avtale med registryen og melder inn registreringen din, endringer og fornyelser dit. For deg er registraren skranken: der betaler du, der endrer du opplysninger, og der ber du om en flyttekode (verhuiscode).
- Innehaveren er deg: personen eller organisasjonen som har bruksretten.
Det kan også være en fjerde part imellom: en forhandler (reseller) som videreselger navn via en registrar. Leksjon 1.3 går nærmere inn på dette.
Som innehaver godtar du alltid to sett med regler: vilkårene til registraren din og reglene til registryen for domeneendelsen. Velger du et .nl-navn, gjelder reglene til SIDN; for .de gjelder reglene til DENIC; for .eu reglene til EURid. For .no er registryen Norid. Du godtar som regel disse reglene med ett avkrysningsfelt når du bestiller, men de er bindende. Der står det for eksempel at du må oppgi riktige opplysninger (leksjon 3.3).
Hva et domenenavn er og ikke er
Et domenenavn er bare et navn. Det er ikke et nettsted, ikke en e-postkasse og ikke lagringsplass. For å gjøre noe med det trenger du mer:
| Hva | Hva det gjør | Hvor det ligger |
|---|---|---|
| Domenenavn | Selve navnet, registrert på deg | Hos registryen, ordnet via registraren din |
| DNS | Forteller datamaskiner hvor nettstedet og e-posten din finnes | På navnetjenere (DNS-kurset) |
| Hosting | Datamaskinen nettstedet ditt ligger på | Hos en hostingleverandør |
| E-post | E-postkasser for adresser på navnet ditt | Hos en e-postleverandør eller i hostingpakken din |
Alle fire kan ligge hos samme leverandør, men det må de ikke. Du kan ha domenenavnet hos én registrar, nettstedet hos en annen leverandør og e-posten hos en tredje. Derfor er det viktig å vite hva som ligger hvor. Den som ikke vet det, oppdager det ofte først når noe går galt: en oppsagt hostingpakke der domenet også forsvant, eller et nettsted som ble flyttet mens e-posten ble igjen.
Den viktigste delen er likevel navnet. Et nettsted kan du bygge på nytt, og e-postkasser kan du opprette på nytt. Men hvis navnet er borte, er også e-postadressen din, lenkene dine på andre nettsteder, visittkortene dine og synligheten din borte. Derfor handler dette kurset om å forvalte selve navnet.
Pliktene dine som innehaver
Med bruksretten følger også plikter. De varierer litt fra endelse til endelse, men disse gjelder nesten overalt:
- Riktige opplysninger. Navn, adresse og e-postadresse må stemme. En registry kan suspendere eller slette et navn hvis opplysningene ikke stemmer (leksjon 3.3).
- Være tilgjengelig. E-post fra registraren og registryen må komme frem. Bruk en adresse du faktisk leser, og helst ikke en adresse på selve domenet: hvis domenet ikke virker, kommer heller ikke den e-posten frem.
- Fornye i tide (modul 5).
- Ikke krenke andres rettigheter. Et navn som ligner på andres varemerke, kan gi deg problemer, også om navnet var ledig (leksjon 2.3 og 7.2).
Oversikt over domenene dine
Mange har flere domener enn de tror: et navn for bedriften, et gammelt navn fra før en fusjon, et navn for en kampanje, .com ved siden av .nl. Start derfor med en oversikt. For hvert domene vil du vite: hvem som er innehaver, hvilken registrar det ligger hos, når det fornyes, hvor DNS ligger og hva som kjører på det. I leksjon 7.4 lager du et fast register av dette; nå begynner du med en første liste.
I praksis: slik ser du det hos WebOké
I Min side finner du domenene dine under Mine domener. For hvert domene ser du status, utløpsdato og om det fornyes automatisk. På domenesiden finner du kortene Navnetjenere, Domenekontakter, Fornyelse og Avansert. Hos andre registrarer heter det noe annet, men du finner de samme opplysningene.

Sammendrag
- Du får en bruksrett for en periode, ikke eiendomsrett for alltid.
- Registryen forvalter endelsen og reglene, registraren er skranken din, og du er innehaveren.
- Et domenenavn er bare navnet: DNS, hosting og e-post er separate deler som kan ligge andre steder.
- Som innehaver må du oppgi riktige opplysninger, være tilgjengelig og fornye i tide.
- En oversikt over alle domenene dine er grunnlaget for god forvaltning.
Quiz
Oppgave
Oppgave D1.1: Kartlegg domenene dine. Lag en første liste over alle domenenavn som du eller organisasjonen din bruker, også gamle og glemte navn. Se i fakturaene dine og i e-postprogrammet ditt (hvilke adresser bruker du?), og spør kolleger eller nettstedsutvikleren din. Noter for hvert domene hvem som er innehaver, hvilken registrar det ligger hos, og hvor nettsted og e-post ligger. Vet du ikke noe, skriver du "vet ikke": det er nettopp det du skal finne ut av i de neste leksjonene.
Oppgave D1.1: Kartlegg domenene dine
Denne oppgaven gjør du selv; ingen kontrollerer den. Kryss av det du har gjort, og merk oppgaven som fullført.
En fullstendig liste (også defensive og gamle navn) med innehaver, registrar og hvor nettsted og e-post ligger for hvert domene. Skriv ærlig «vet ikke» der det er ukjent, med en plan for å finne det ut. Det viktigste domenet er som regel domenet i e-postadressen din.
Avkrysningene og notatene dine blir kun i denne nettleseren; vi sender dem ikke noe sted. Er du logget inn, lagrer vi kun i Mine kurs at du har gjort oppgaven.
