Domeneendelser og registryene deres

Modul 1: Slik fungerer domenesystemet · Lesetid: 9 minutter

Læringsmål: Etter denne leksjonen kan du skille mellom de ulike typene domeneendelser, nevne registryen for hver endelse og forklare hvorfor reglene er forskjellige fra endelse til endelse.

Nøkkelbegreper: endelse, TLD, ccTLD, gTLD, nye gTLD-er, IANA, ICANN, registry, krav per endelse

Den siste delen av navnet

Hvert domenenavn slutter på en endelse: .nl, .de, .com, .shop. Fagbegrepet er toppnivådomene eller TLD. Hvordan resten av navnet er bygget opp (etiketter, underdomener, punktumet på slutten), lærer du i DNS-kurset, leksjon 1.2. Her handler det om noe annet: endelsen avgjør hvem sine regler som gjelder for navnet ditt.

Det merker du først når det betyr noe. Hvem kan registrere navnet? Hvilke tegn er tillatt? Hvor lang tid har du på å hente tilbake et navn du glemte å fornye? Hva heter koden du bruker når du flytter? Svaret på alle disse spørsmålene er: det avhenger av endelsen. Et .nl-navn og et .com-navn ser like ut for en besøkende, men bak kulissene gjelder helt andre spilleregler.

Landendelser og generelle endelser

Det finnes to hovedtyper endelser.

• ccTLD-er (country code TLD-er) er landkoder på to bokstaver: .nl for Nederland, .de for Tyskland, .be for Belgia. Også .eu hører til denne gruppen, selv om EU ikke er et land.
• gTLD-er (generic TLD-er) er generelle endelser som .com, .org og .net. De siste årene har det kommet mange nye gTLD-er: endelser for en bransje eller et sted, som .shop, .app eller .amsterdam.

Forskjellen er mer enn et navn. For gTLD-er lager én global organisasjon grunnreglene. For en landendelse bestemmer forvalteren i det landet i stor grad selv hva som gjelder.

Hvem holder oversikten?

Øverst i systemet står to organisasjoner.

• IANA holder oversikt over hvilke endelser som finnes og hvem som forvalter hver av dem. IANA er en del av ICANN.
• ICANN er en internasjonal, ideell organisasjon. ICANN lager reglene for gTLD-ene: hva som er offentlig om en innehaver, hvordan en flytting fungerer, når registraren din må varsle deg om at domenet utløper. For landendelser som .nl lager ikke ICANN disse reglene.

Under dem har hver endelse nøyaktig én registry: organisasjonen som fører registeret for den endelsen og fastsetter reglene. For den norske endelsen .no er registryen Norid. De mest kjente for nederlandske og belgiske bedrifter:

Noen tall for å vise omfanget (per november 2026): det finnes over 6 millioner .nl-navn, over 18 millioner .de-navn og over 3,6 millioner .eu-navn.

Viktig å vite: du registrerer nesten aldri direkte hos en registry. Du går til en registrar, som sender registreringen videre for deg (leksjon 1.3). Registryen ser deg likevel som innehaver, og reglene dens gjelder også for deg.

Reglene er forskjellige fra endelse til endelse

Her er noen forskjeller du kommer til å møte flere ganger i dette kurset. Du trenger ikke kunne dem utenat ennå. Poenget er at du ser hvor store forskjellene er.

Hvem kan registrere. Et .nl-navn kan registreres av alle, uansett hvor i verden du bor. Bor du utenfor Nederland, gjelder kontoradressen til SIDN i Arnhem som domisiladressen din for offisielle dokumenter. Et .de-navn kan også registreres av noen utenfor Tyskland. En tysk adresse for juridisk post må du bare oppgi hvis noen med varemerke- eller navnerett ber om det. Et .be-navn kan registreres av alle. For .eu er kravene strengere: du må være statsborger i et EU-land, Island, Liechtenstein eller Norge, eller bo i et av disse landene, eller organisasjonen din må være etablert der.

Hvilke tegn er tillatt. I et .nl-navn er bare bokstavene a til z, tall og bindestrek tillatt. I .de og .be er også bokstaver med aksenter og omlyd tillatt (leksjon 2.4).

Kontaktpersoner. For .nl må du i tillegg til innehaveren oppgi en administrativ og en teknisk kontakt. DENIC registrerer siden 2018 bare innehaveren for .de. For .com og andre gTLD-er ble den administrative kontakten avskaffet i august 2025 (modul 3).

Etter oppsigelse eller utløp. Et oppsagt .nl-navn går 40 dager i karantene (quarantaine), akkurat som et .eu- eller .be-navn. Et .de-navn har 30 dager der bare den siste innehaveren kan hente det tilbake. Et .com-navn går gjennom en rekke faser med egne navn (modul 5).

Flyttekoden. For .nl heter den token, for .de AuthInfo, for .eu transfer authorisation code, og for .be sender DNS Belgium den selv på e-post (modul 6).

Lærdommen: les reglene til registryen for hver endelse du vurderer, eller i det minste sammendraget registraren din gir. Det som er normalt for én endelse, kan være forbudt for en annen.

Hvorfor dette betyr noe for deg som innehaver

Tenk deg at Bakkerij Example i Utrecht har example.com til nettstedet og også vil ha et .nl-navn og et .eu-navn. Da gjelder det tre sett med regler: reglene til Verisign og ICANN for .com-navnet, reglene til SIDN for .nl-navnet og reglene til EURid for .eu-navnet. Mister bakeriet ett av navnene fordi de glemte å fornye, avhenger det av endelsen hvor lang tid de har på å hente det tilbake. Og flytter de senere til en annen registrar, trenger de tre typer koder.

En vanlig feil er å tro at «registryen» er én instans som ordner alt. Får du en e-post fra «domeneregisteret» som ber deg betale raskt, sjekk hvem avsenderen egentlig er. SIDN selger for eksempel ikke selv .nl-navn til innehavere. Leksjon 7.1 går nærmere inn på dette.

I praksis: slik fungerer det hos WebOké

Søker du etter et navn hos WebOké med Søk etter domene, ser du under resultatet «Andre endelser for» navnet ditt: femten populære endelser samtidig, med informasjon om hver endelse er ledig eller opptatt. Med «Vis alle tilgjengelige endelser» ser du resten. Det er nyttig for å sammenligne, men det sier ingenting om reglene for hver endelse: de er altså forskjellige fra registry til registry. Hos andre registrarer fungerer søket på lignende måte.

Sammendrag

• Endelsen (TLD) avgjør hvilke regler som gjelder for domenenavnet ditt.
• ccTLD-er er landkoder som .nl, .de og .be (og .eu). gTLD-er er generelle endelser som .com og .org, i tillegg til de nye gTLD-ene.
• IANA holder oversikt over hvilke endelser som finnes. ICANN lager reglene for gTLD-ene, ikke for landendelser.
• Hver endelse har én registry: SIDN, DENIC, DNS Belgium, EURid, Verisign, Public Interest Registry.
• Hvem som kan registrere, hvilke tegn som er tillatt, hva som skjer etter utløp og hvordan flytting fungerer: det er forskjellig fra endelse til endelse.

Quiz

Oppgave

Oppgave A1.2: Hvilken registry? (case). Bakkerij Example lager en oversikt over alle domenenavnene sine og vil vite hvilken registry som lager reglene for hvert navn. De har navn med seks endelser: .nl, .de, .eu, .be, .com og .org. Velg registryen for hver endelse i nedtrekkslisten. Hver nedtrekksliste har de samme seks alternativene:

• SIDN
• DENIC
• EURid
• DNS Belgium
• Verisign
• Public Interest Registry

Programmet sammenligner svarene dine med en fast fasit. Alle seks riktige gir grønt, fem riktige gir oransje. Ved feil kan du prøve på nytt.

Les mer

• Hva er SIDN, og hvor registreres .nl-domener?
• Hvem er EURid, og hvem registrerer .EU-navn?
• Historien om domenenavnet
• Gratis DNS-kurs 1.2: Hvordan et domenenavn er bygd opp